Veiviseren (nordsamisk tittel Ofelas) fra 1987, er den første samiskspråklige film som er produsert. Den var en sensasjon da den hadde premiere. Ikke bare kunne den måle seg med de beste actionfilmene fra USA, men den er også en fortelling om mot og moral. I tillegg satte den søkelyset på en minoritet i samfunnet. Sentralt i handlingen står samenes levesett, tro og overtro i forhold til den natur de levde under.
Regissør Nils Gaup brukte mange år på å overbevise samarbeidspartnerne om at samisk film, ville ha livets rett. Handlingen er knyttet til et tusen år gammelt vandresagn som har gått i arv i Finnmark, om karelske røvere som dro på tokt mot samene for å plyndre og drepe. I hovedrollen er unggutten Aigin som sammen med tre andre vil møte inntrengerne med våpenmakt i stedet for å flykte. Når alle utenom Aigin blir drept, blir han tvunget til å bli med å vise vei til kysten. Det blir en farlig ferd.
Mesteparten av scenene er innspilt på Finnmarksvidda, hvor sagnet opprinnelig oppstod, med samiske skuespillere. De fleste av dem var amatører. Men noen, bl.a. hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup, kom fra det samiske teatret i Kautokeino. Med et barskt klima, store snødekte vidder og ville fjell, samt et handlingsrom likt mange westernfilmer, er dette en praktfull norsk western. Internasjonalt, med tittel Pathfinder, høstet filmen stor anerkjennelse. Den fikk en Oscarnominasjon for beste utenlandske film. Filmen fikk Amandaprisen i 1988 og er en av de store norske filmsuksesser.